torsdag 23. juli 2009

Hagen flagger ut

Så flytter Stein Erik Hagen til Zurich. Ikke uventet med tanke på hans kontroverser og kritikk av det norske samfunnet og politikerne til venstre for Høyre. Men hva skal man mene om hans beslutning?

Først og fremst er det dumt at en grunder avvikler virksomheten i Norge. Riktignok har hans grundervirksomhet etter salget av Hakon til svenskene for noen år siden, begrenset seg til hans og Mille Maries flotte investeringer i Larvik. Fritsøe Brygge og Spahotellet er en flott investering for Larvik by. Men noen spesiell grundervirksomhet er det ikke. Noen skarve arbeidsplasser og en flott oppgradering av en nedslitt by er dessverre ikke det nasjonen Norge trenger.

Vi trenger grundere som skaper noe nytt. Noe som vi kan leve av i framtiden. Det ville vært mye bedre hvis han hadde arbeidet for ny miljøteknologi eller noe annet som vi kan leve av, enn det arbeidet han har gjort for å få fjernet formuesskatten. Ja, det er sure penger (sier han som står med 0 i formue), men Hagen har vel sagtens råd til å betale... Og det er absolutt mulig å engasjere seg politisk annet enn ved å donere penger.

Nei, Hagen kan gjerne reise for meg. Men skulle dette være en trend, og mange andre skulle følge etter, så vil det være et tap for landet. Vi trenger mangfold; fattige og rike, svarte og hvite, homser og streitinger. Det er det som skaper spenninger i samfunnet, og utav spenninger skjer det nyvinning og utvikling.

Derfor må vi føre en skattepolitikk som bidrar til å opprettholde dette mangfoldet, slik at ikke bare Røkke blir igjen av milliardærene!

torsdag 7. mai 2009

Ståles spåkule - din guide til norsk politikk om 10 år.

En liten titt inn i min spåkule. Jeg har sett flere interessante trekk:
  • Norsk politikk vil bli preget av 3 blokker, slik som det var på slutten av 1990-tallet/begynnelsen av 2000-tallet.
  • Vi vil få en 35-prosentsblokk bestående av Ap og SV. Særlig AP vil slite med intern slitasje som følge av uenighet i utenrikspolitikken (Les: Europapolitikken). Nært knyttet til dette problemet vil også integrasjonspolitikken være et stridstema. Det er mange på norsk venstreside som ikke er helt komfortabel med en norsk integrasjonspolitikk som likner mer og mer på Danmarks.
  • En annen viktig, men noe mindre blokk, vil være et revitalisert sentrum. Etter som Høyre likner mer og mer på etterkrigstidens Venstre, vil sentrum inneholde Krf, V, SP og ha fått en rekke velger fra de "ordentlige konservative" i Høyre ("Benkow-Høyre"). Denne blokken vil få mye direkte og indirekte makt gjennom deres vippeposisjon.
  • Den siste blokken, vil bestå av Frp og Høyre. Her vil erfaringene fra kyst-Norge og sentrale Østlandsbyer, skape en presedens for samarbeidet. Frp har på en imponerende måte bygget partiet og organisasjonen sin gjennom et møysommelig arbeid. Dette ser vi nå har gitt dem innpass hos viktige allierte i Danmark og Storbritannia. Det er imponerende at de har fått så godt samarbeid med de konservative! Denne blokken vil nok være jevnstor/noe mindre enn AP-SV.
Allerede etter neste Stortingsvalg vil vi se konturene av dette, selv om SP fortsatt vil satse på det rød-grønne alternativet i minst en periode til.

Særlig spennende skal det bli å følge innvandrernes inntog som politisk maktfaktor. Jeg tror deres inntreden vil styrke de to første blokkene, og spesielt sentrumsalternativet. Krf vil åpne for ikke-kristne aktive og V vil framstå som et alternativ for liberale og vellykkede innvandrer (Les: Abid Raja). Men også SV og AP vil få større innvandrergrupperinger enn i dag.

Høyres fall har vi sett komme lenge nå; helt siden Kaci Kullmann Fives dager har Høyre i realiteten vært i fritt fall. De unge, konservative velgerne,vil velge bort Høyre til fordel for Frp. Dette er en trend som vises tydelig i de mest befolkningstette delene av landet. Det hjelper heller ikke noe særlig at H får færre og færre politiske talenter, det blir litt spedt med Ine Søreide, Sanner, Helleland og Hofstad Helleland. Det beste beviset er det evige maset om nye ledere i Høyre, og hvor mange nå tror at Messias har kommet hjem (Les: B. Brende) og alt skal bli bra med hans gjenkomst.

Oppfølging kommer...

onsdag 29. april 2009

Hvorfor i granskauen får jeg digital-boblelyd på dab-radioen min?

Jeg er alltid nysgjerrig på nye ting av natur. Hvis man legger til en dasj med bevisst valg av produkter som ikke er mainstream, da finner du noe av meg. Det er derfor jeg ikke vil ha Canon dslr, Internet explorer på pc-en eller itunes som musikkavspiller. Nei, her i gården velger vi Tangent Dab-radio, Sony dslr og Firefox i stedet. Og iPhone - nei, det er fjortistelefon.

Jeg har følgelig to dab-radioer, og velger å fortsette med dette selv om alle sier at du skal ha Internett-radio. Alle med høy gadget-faktor (nerdefaktor) sier at Trond Giske og Norge tar feil når vi satser på DAB-radioen. Det er jo bare vi og England som nå står igjen, mens alle andre velger andre standarder for digital-radio.

Men nå begynner jeg å bli lei. Jeg bor på flatlandet i Vestfold, høyt og flatt, med ingen hindringer for radiosignaler, det være seg digitale eller analoge. Men hvorfor i all verden får jeg så dårlig signal da? I luftlinje bor jeg sju mil fra Oslo, og det er ingen høye fjell mellom oss og alle andre sendere rundt Oslofjorden. Likevel er lytterkvaliteten på DAB-radioen min svært varierende. Jeg begynner faktisk å bli lei og vurderer sterkt Internett-radio.

Vet noen hvorfor det er slik?

tirsdag 28. april 2009

En flott 40-årsdag!

Tusen takk til alle dere som har gjort dagen min til en uforglemmelig dag.

Det startet med kaffe, kake og gaveoverrekkelse på senga klokken 7. Og det fortsatte med overraskelsesfest arrangert av klassen min. Driftige 10. klassinger hadde satt inn gratulasjoner i lokalpressen, laget overraskelsesfest med lunsj, kaker, ballonger og festkledt basetorg på skolen. Det virker jo nesten som om de setter pris på læreren sin. I tillegg hadde de invitert lokalpressa, men heldigvis hadde de ikke tid. Men elevene vil skrive artikkelen selv...

Feireingen på jobb fortsatte med sang og blomster på personalrommet, kake på teammøtet og flott gave fra kollegaer. Nå får jeg ikke kald rumpe på tur lengre.

I kveld har vi kost oss hjemme med middag og kake, og besøk fra Thomas og Lars.

Tusen takk til alle dere som har vært så snille mot meg!

mandag 27. april 2009

Frafall i skolen

Tore S ( http://ToreO.no ) skriver i sin blogg om et viktig og alvorlig tema i norsk skole; frafallet i videregående skole. Han lanserer en skolepolitisk godfot-teori, hvor lærerne skal se det beste i hver enkelt elev. Tore fortsetter i neste avsnitt og snakker om frafallet fra videregående skole. Det kan virke som han mener at noe av frafallet har sin årsak i at lærerne ikke ser den enkelte elevs beste; at de ikke arbeider ut i fra godfot-teorien...

Jeg som lærer i grunnskolen i det fylket med kanskje det høyeste frafallet fra vgs i landet, Vestfold, har gjort meg noen tanker om hvorfor elevene faller fra.

Gang på gang kommer mine elever tilbake fra besøksdager på forskjellige videregående skoler her i Vestfold og er "sjokkert" over hvor slapt det er. "Da vi var der, stod læreren og snakket foran mens elevene satt på facebook og ingen av dem fulgte med. Og han gjorde ingenting når de bråkte og reiste seg" En annen fortalte at nå kunne han slutte å jobbe, han skulle på bygg og der var det slapt: "Lærer'n ga oss friminutt midt i timen på en halvtime, og da timen skulle begynne igjen startet han den og forsvant!" La de videregående skolene rydde i egne rekker først, så kan vi ta tak i grunnskolen. Dette er ikke enkelttilfeller. Vi har på vår skole blitt fortalt en rekke eksempler som bygger opp under dette.

Nå må de skolene som har tatt tak i dette problemet med slappe lærere og elever som arver denne holdningen, endre praksis. Utdanningsdirektoratet har kastrert og tatt fra dem kanskje det viktigste og enkleste sanksjonsmiddelet de har; ordensreglementet. Gausdal vgs opplevde stor uro og mye fravær, elever som møtte til timen uten skolemateriell og var følgelig et uromoment i timen. Gausdal har muligens gått vel langt, men de har tatt tak i et problem som vi nok finner i svært mange norske videregående skoler (og en god del grunnskoler også). Så vidt jeg vet fungerer slike tiltak; læringsmiljøet blir bedre. Kilde: Ullern vgs i Oslo.

Et annet problem er at vgs har alle norske elever. Og ikke alle norske elever har modenhet, vilje eller forutsetninger til å fungere i et system som har som mål å produsere gode resultater i målinger foretatt at TIMMS, PISA og Nasjonale prøver og eller en livssituasjon hvor gode standpunkt- og eksamenskarakter har høyest prioritet. Og nå legges ansvaret for deres læring ensidig på læreren: Hvor er elevens ansvar da? Hvis slike elever obstruerer og er urolig i timen, må vi i det minste kunne sende dem ut av timen og la de andre elevene som er der for å lære, få en tilfredsstillende arbeidsøkt.

Elever som er urolig i timen skyldes i noen tilfeller at læreren ikke gjør jobben sin. Dette er slik jeg ser det unntaket og ikke regelen. De få gangene jeg har fulgt en elev til inspektørens kontor har det ofte vært begrunnet ut i fra uro pga manglende medisin. Slik jeg har forstått dagens medieoppslag, må jeg heretter gå og hente en fra ledelsen hvis jeg ønsker å ta slike elever ut av mitt klasserom.

Til slutt. Uro har helt klart en årsak. Slike elever trenger alternative tilbud, ja de skal lære, men de må ville det selv. Og dessverre, mange av elevene som ødelegger våre timer skulle hatt noe helt annet enn det jeg klarer å tilby dem i et klasserom med elever som en dag skal bli snekkere, musikere, kassadamer og administrerende direktører. Og noen av dem får alternative opplegg også, men livssituasjonen deres er ikke slik at læring er så viktig.

mandag 12. januar 2009

Led-gatelys

Alle har vel hodelykter basert på LED-teknologien. 
Miljøpoltikk trenger noen suksesshistorier. Så lenge vanlige folk ser at det ikke skjer noen store endringer, vil folk ofte forbinde miljø med dyrere og dårligere løsninger. En av dem er avslåtte gatelys på nattetid. 

Det ser nå ut til at LED-teknologoen kan gi miljøpolitikken en sårt tiltrengt suksesshistorie. Gatelys basert på LED-teknologien bruker 20% av energien for å gi samme lysmengde som dagens konvensjonelle gatelys trenger. 

Ulsteinvik kommune har startet et prosjekt på LED-lys.  Vi får håpe at dette prosjektet blir vellykket. 

I vår nabokommune Horten finns LedLight group som utvikler LED-baserte gatelys. Hva om Re kommune innførte LED-gatelys i hele vår kommune og sparte store mengder energi?

Jeg vil i Re miljøråd lansere ideen om utskifting av alle gatelys. Muligens vil det kreve samarbeid med Skagerak Energi, som visstnok drifter våre gatelys.

Framtiden ser ut til å være LED-lys!

torsdag 13. november 2008

Avfall som miljøvern

Nå er det klart at vi får nye tømmerutiner for husholdningsavfallet vårt. Alt i alt blir det bedre for oss alle, men spesielt barnefamiliene skal få problemer med overfylte restavfallsdunker.

Det er veldig bra at vi nå får en egen dunk for glass- og metallavfallet og at renovatørene henter plastavfall. Men overgangen til treukers hente-intervall vil medføre mer lukt fra matavfallet og for mange barnefamilier overfylte restavfall.

Jeg vet at Vesar anbefaler oss å fryse matavfall i varme perioder, men hvor miljøvennlig er det å fylle opp fryseren med matavfall? Det er jo ikke alle som har store frysere. Når vi vet at matavfallet blir til biogass i Sverige, skulle jeg gjerne sett miljøregnskapet for matavfallet. Jeg ser ikke bort i fra at det ville vært bedre å brent det lokalt og produsert varme.

Men det har fremdeles ikke startet, så vi får se hvordan nystystemet fungerer før vi fatter den endelige konklusjonen.