Tore S (
http://ToreO.no ) skriver i sin blogg om et viktig og alvorlig tema i norsk skole; frafallet i videregående skole. Han lanserer en skolepolitisk godfot-teori, hvor lærerne skal se det beste i hver enkelt elev. Tore fortsetter i neste avsnitt og snakker om frafallet fra videregående skole. Det kan virke som han mener at noe av frafallet har sin årsak i at lærerne ikke ser den enkelte elevs beste; at de ikke arbeider ut i fra godfot-teorien...
Jeg som lærer i grunnskolen i det fylket med kanskje det høyeste frafallet fra vgs i landet, Vestfold, har gjort meg noen tanker om hvorfor elevene faller fra.
Gang på gang kommer mine elever tilbake fra besøksdager på forskjellige videregående skoler her i Vestfold og er "sjokkert" over hvor slapt det er. "Da vi var der, stod læreren og snakket foran mens elevene satt på facebook og ingen av dem fulgte med. Og han gjorde ingenting når de bråkte og reiste seg" En annen fortalte at nå kunne han slutte å jobbe, han skulle på bygg og der var det slapt: "Lærer'n ga oss friminutt midt i timen på en halvtime, og da timen skulle begynne igjen startet han den og forsvant!" La de videregående skolene rydde i egne rekker først, så kan vi ta tak i grunnskolen. Dette er ikke enkelttilfeller. Vi har på vår skole blitt fortalt en rekke eksempler som bygger opp under dette.
Nå må de skolene som har tatt tak i dette problemet med slappe lærere og elever som arver denne holdningen, endre praksis. Utdanningsdirektoratet har kastrert og tatt fra dem kanskje det viktigste og enkleste sanksjonsmiddelet de har; ordensreglementet. Gausdal vgs opplevde stor uro og mye fravær, elever som møtte til timen uten skolemateriell og var følgelig et uromoment i timen. Gausdal har muligens gått vel langt, men de har tatt tak i et problem som vi nok finner i svært mange norske videregående skoler (og en god del grunnskoler også). Så vidt jeg vet fungerer slike tiltak; læringsmiljøet blir bedre. Kilde: Ullern vgs i Oslo.
Et annet problem er at vgs har alle norske elever. Og ikke alle norske elever har modenhet, vilje eller forutsetninger til å fungere i et system som har som mål å produsere gode resultater i målinger foretatt at TIMMS, PISA og Nasjonale prøver og eller en livssituasjon hvor gode standpunkt- og eksamenskarakter har høyest prioritet. Og nå legges ansvaret for deres læring ensidig på læreren: Hvor er elevens ansvar da? Hvis slike elever obstruerer og er urolig i timen, må vi i det minste kunne sende dem ut av timen og la de andre elevene som er der for å lære, få en tilfredsstillende arbeidsøkt.
Elever som er urolig i timen skyldes i noen tilfeller at læreren ikke gjør jobben sin. Dette er slik jeg ser det unntaket og ikke regelen. De få gangene jeg har fulgt en elev til inspektørens kontor har det ofte vært begrunnet ut i fra uro pga manglende medisin. Slik jeg har forstått dagens medieoppslag, må jeg heretter gå og hente en fra ledelsen hvis jeg ønsker å ta slike elever ut av mitt klasserom.
Til slutt. Uro har helt klart en årsak. Slike elever trenger alternative tilbud, ja de skal lære, men de må ville det selv. Og dessverre, mange av elevene som ødelegger våre timer skulle hatt noe helt annet enn det jeg klarer å tilby dem i et klasserom med elever som en dag skal bli snekkere, musikere, kassadamer og administrerende direktører. Og noen av dem får alternative opplegg også, men livssituasjonen deres er ikke slik at læring er så viktig.